Fargerapport – Stockholm Furniture Fair 2018

Tradisjonen tro rapporterer vi om fargene fra Skandinavias største møbelmesse. I fjor var dommen «pent og kjedelig«. Hadde noe forandret seg i år?

Og ja, vi må si at utviklingen fra 2017 til 2018 er tydeligere enn 2016 til 2017. I fjor følte jeg meg ganske uinspirert. Det var pent, og it-merkene fulgte alle reglene for det du skal gjøre for å bli oppfattet som kul. Det er noe litt flink pike-aktig over det hele.

I år kan vi konstatere med at det fortsatt er mange flinke piker, men at det begynner å bedre seg. Selv om en god porsjon av utstillerne i hall B helt åpenbart har valgt farger fra det samme fargekartet (ah, faux pas!!), var det også flere som ikke hadde gjort det. Jeg ser en begynnende særhet i fargekombinasjonene, en vilje til å gå utenfor komfortsonen, og også sette sammen farger, som det er ikke helt åpenbart at er fine sammen. Det tenker jeg er et sunnhetstegn.

Denne besettelsen av at alt skal være så pent, og at alle de riktige menneskene skal like det, er så ufritt, så regelstyrt, og egentlig lite kreativt. For, for å være med i den riktige klubben, er det strenge regler for hvordan det skal se ut. Og man skal helst gjøre variasjoner av det samme – for da har man god smak. Og det er vel ikke tvil om at det er vakkert, men det er også kjedelig og som nevnt lite kreativt. Reglene er for stramme og for åpenbare; litt keramikk, en vakker skulptur, støvete farger, og kanskje noe blankt med noe slitt, for man må huske på taktiliteten. Helst et litt tomt rom. I kombinasjon med pen kunst (av de riktige kunstnerne vel og merke. Men du kan hente deg inn med en vintage galleri-plakat fra det riktige galleriet).

Jaja, dette ble litt glidende interiør/messeprat, men det hører sammen. Stockholmsmessen påvirker ikke bare de skandinaviske markedene, men også markeder i resten av verden.

Nedenfor får du se en oversikt over de mest interessante fargeopplevelsene på messen:

Lilla / lavendel:

Dette er definitivt ikke den fargen det var mest av på messen, men at den blir synligere er verdt å følge med på. Fargen dukker opp i små doser med jevne mellomrom, og det er fint å se at den markerer seg igjen.

Carl Hansen and Son hadde en av messens mest spennende fargepaletter, med farger som ikke lignet noe av det de andre hadde. Det var noe Corbusiersk over det, samtidig som det hadde et helt klart snev av 2018.
Norske DOFE, som vant årets nykommer under Bo Bedres prisutdeling i september 2017, hadde valgt å kombinere treverket i produktene med duse nyanser av lavendel og en mild ferskenaktig farge.
Dette sidebordet dukket også opp i a-hallen, sammen med en trebenk.

Gult/gull/messing:

Årets farge jeg visste vi kom til å se mye av, og den var godt representert på messen i mange ulike nyanser, både på vegger, møbler og mindre detaljer.

Igjen Carl Hansen. Fargene er litt klarere enn på mange av de andre standene i b-hallen, som gjør at den skiller seg ut. Dype plommetoner i kombinasjon med en kraftig orange og mild gul. De mørke detaljene er ikke sorte, men mørkeblå, og gjennom hele standen er det krydret med små, litt rare og interessante fargeopplevelser. Du må stoppe opp, se og vurdere. Gå nærme, se på avstand og tilbake igjen.
Warm Nordic har konsentrert seg om små drypp gjennom hele standen i nyanser av gult. Fra det blekgule flislagte bordet, til de dypere nyansene på bildet nedenfor.
Vakre okerfarger hos Warm Nordic, som også hadde en interessant fargebruk på sin stand.
De som påstår at messing/gull er på vei ut av trendbildet, kan ta seg en bolle. Metalltrender beveger seg tregt, og har akkurat begynt å treffe massemarkedet. Vanligvis varer en metalltrend ca 10 år, noen ganger lenger. Jeg irriterer meg over den type uttalelser, hvor fagpersoner ser ut til å konkurrere om å først spotte når noe er ut. Dette oppmuntrer til et forbruk som ikke er bærekraftig. Inn/utlister har ingen funksjon annet enn å oppmuntre oss til å kjøpe mer. Er det noe som er ut, må det være hot/not-listene i magasinene, og definitivt ikke messing.
Gullskyene til det nye norske merket, Northern, fikk mye skryt og oppmerksomhet under lanseringene.
&Tradition hadde en utrolig vakker stand, preget av nyanser av gult, i kombinasjon med rubinrødt og toffee-farger.
Stoler i tre nyanser av gult.
Standen til svenske Fogia var fargesatt i en blek nyanse av gult.

Orange

Igjen Carl Hansen. Den krydderaktige orangetonen på veggen, var vakker mot det dypt blågrønne panelet, og de klare blå stolryggene.
Ukrainsk design fra Faina. Åpenbart lavbudsjett, men det er begynnelsen på noe godt. Den rustorange stolen er interessant mot den lilla, og det grønne gulvteppet.
Stolen Solitaire av Alfredo Häberli (20 år i år) med sin turkise base og krydderorange trekk var elegant og leken.

 

Grønt / blågrønt

Note Design Studio vant beste stand for standen de har tegnet for Tarkett i forbindelse med et gulv de har utviklet for merkevaren. Standen var virkelig både vakker, sosial, skilte seg godt fra de andre og kanskje viktigst, viste frem produktene på en svært god måte.
Turkis lampe på mørk blågrønn vegg hos Carl Hansen.
Lammhults er en annen stand som fikk mye skryt. Igjen, litt sterkere farger enn hos mange andre, og det var spennende å bevege seg rundt på området, og til stadig oppleve nye vinkler og kombinasjoner av farger.
På italienske Magis sin stand, stoppet jeg opp akkurat her. Og ble stående og tenke at her er det lagt en omtenksomhet i fargepaletten. Dette er ikke den mest iøyenfallende delen av standen, som er blek i fargepaletten og svært vakker, men det var her det ble tydelig at det var noen med et spesielt øye for farger, som ønsket en grad av sofistikasjon og annerledeshet. Senere på dagen, fortalte min venninne Tekla meg at det var Note Design Studio som stod bak utforming av standen. Selvfølgelig;)
Northern har fått utvikle sin egen grønnfarge sammen med Jotun til lanseringen av den nye merkevaren. Riktig fin:)

Rosa / beige

Igjen et litt dårlig bilde av Magis sin stand, her bakveggene. Beige og rosatoner, som glir i hverandre. Det er sofistikert og elegant, og vi kommer til å se mer av denne type fargebruk i årene fremover.
Same but different hos denne produsenten av kontormøbler.

Rødt

Dette er hva som skjer når man bruker populære trendfarger fra det samme fargekartet på standen sin. Standene ligner hverandre, de er vanskelige å skille fra hverandre og identiteten til merkevarene glir i hverandre.

Min klare anbefaling, er å styre unna disse fargene hvis man ønsker å differensiere seg og gjøre sin merkevare synlig.

Guest of honour

Var i år Paula Navone, og virkelig et friskt pust. Litt galskap, litt eventyr, mye frihet. Noen synes sikkert dette er glorete, men jeg tenker bedre stygt enn kjedelig og karakterløst.

Oppsummering

Det går i riktig retning og fargebruken har definitivt utviklet seg. De siste barrierene er nå å i enda større grad vise personlighet, og også slutte å bruke det samme fargekartet. Gleder meg til 2019!