Hvordan kan byene våre bli moderne, koselige og estetisk vakre?

Lurer du på hva som skal til for å skape vakre byer hvor mennesker trives? Norske byer preges mer og mer av fargeløs og generisk arkitektur som knuser identiteten og egenarten til byene. Vi har snakket med arkitekter, utbyggere og fagpersoner om hva de mener er god stedstilpasning mellom gammel bebyggelse og ny arkitektur, og hvilken rolle estetikk spiller i dagens moderne byggeri.

Denne saken er skrevet av Nadia Buer Haugen, praktikant/intern i Dagny Fargestudio høst 2018 og arkitektstudent ved NTNU.

Etter å ha lest Lise Vabøs artikkel i Stavanger Aftenblad gledes det å se at vi har arkitekter der ute som slår et slag for god stedstilpasning og menneskelig skala i den moderne arkitekturen. Det kan virke som det er lite fokus på at det som bygges skal ha varighet utover konstruksjon og materialvalg. Arkitekturen skal overleve skiftende moter og trender, og derfor er det viktig det som bygges bidrar til å skape gode og harmoniske byrom det er hyggelig å oppholde seg i. Men holder det å kun snakke om tilpasning i formspråket? Hvorfor er det så få prosjekter i dag som jobber godt med brobygging mellom det nye og det eksisterende ved hjelp av materialer og farger?

Tilpasning gjennom farger, materialer og form

I mange nye prosjekter som bygges er det en sterk kontrast mellom det nye bygget og den omkringliggende bebyggelsen, både i formspråk, fargebruk og materialer. Når formspråket er kontrasterende blir brobyggingen mellom det nye og det gamle ekstra viktig, og her spiller materialer og farge en stor rolle. Arkitekturen er tjent med å ta opp skala, farger og materialitet til det som ligger rundt ifølge Arne Reisegg Myklestad i DARK Arkitekter. «Materialfarger spiller også en viktig rolle når man skal finne en palett som finnes på stedet».

Det finnes få gode eksempler på hvordan fremtidens bygg kan tilpasses til stedet de bygges på. Det er et stort steg i riktig retning å bygge i en menneskelig skala som står godt i situasjonen både i høyde, volum og form. Men det holder simpelthen ikke å kun bygge lavt og etterlikne form. Farger og materialer med en referanse til stedets historie og den omkringliggende bebyggelsen er avgjørende for å skape et vellykket resultat.

Stål og glass er en hard kontrast mot et trehus, uansett hvor lavt og hensynsfullt man utformer det. Sølvberget i Stavanger har uten tvil hentet inspirasjon fra den eksiterende trehusbebyggelsen, men brutt dramatisk i material- og fargebruk. Resultatet er at nybygget likevel oppleves som et fremmedlegeme i det historiske gatemiljøet. Anvendes det et moderne formspråk for å lage en ny tolkning av det eksisterende, samtidig som man henviser til den historiske farge- og materialbruken i området kan det skapes en mer helhetlig situasjon hvor nybygget ikke oppfattes som fremmed og malplassert. På denne måten oppnås et mer organisk og helhetlig bybilde som ikke vil føles umoderne etter kort tid.

Sølvberget, Stavanger. Foto: Egil Eriksson

Riksantikvaren fraråder kontrast

Riksantikvaren ønsker nå mer tilpasning og mindre kontrast i historiske bymiljø. Riksantikvarens bystrategi, hvor det tidligere ble anbefalt total kontrast mellom nytt og gammelt, oppfordrer nå til at byene skal beholde sine særpreg. På Riksantikvarens nettsider står det at

«Strategien mener ikke å argumentere mot fortetning i historiske bymiljøer (…). Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøene og sørge for at disse beholder sin egenart.»

Videre står det at: «Nye bygninger som er funksjonelle, av høy kvalitet og som bidrar til gode omgivelser, vil kunne bli framtidens kulturminner». Å bygge bærekraftig vil ikke bare si at byggene skal stå i hundre år, men også være visuelt tilfredsstillende minst like lenge.

Fargeforsker anbefaler rammer å jobbe rundt

Kine Angelo, fargeforsker ved NTNU, og Trondheim kommune arbeider med en fargeveileder basert på byens historiske farger som står godt i det kalde nordiske lyset. Angelo ønsker nå at det skal utarbeides en tilsvarende veileder for materialvalg og formgivning. Dersom arkitekter får noen rammer i form av formspråk og material- og fargevalg å jobbe rundt vil dette føre til bedre stedstilpasset arkitektur og mer estetiske omgivelser, ifølge Angelo.

I Arendal virker det som de har gått mot alle råd om god stedstilpasning, og har plassert en hvit og grå mastodont av et kontor- og næringsbygg midt i Barbu. Her bryter man både med skala, fargebruk, materialer og eksisterende historisk bebyggelse. Angelo sier man bør følge en 100%-regel i utformingen av bygg, hvor man aldri burde skape en total kontrast til det omkringliggende. Bruker man Barbu som eksempel ser man at verken stedet, den omkringliggende bebyggelsen eller kystbyen Arendal har blitt respektert og bygget føles massivt, overproporsjonert og fremmed midt oppi den koselige trehusbebyggelsen. Her kan man spør seg, slik Lise Vabø gjør i sin kronikk:

«Designer vi for designets skyld, og ikke med tanke på konstruksjonsprinsipper, mennesket og opplevelsen av rommet?».

Her lå alt til rette for å lage en idyllisk brygge med en god forankring til sørlandsbyens historie, men i stedet har man fått et generisk og historieløst reisverk, som kunne vært plassert hvor som helst ellers i verden.

Barbu, Arendal. Foto: Agderposten
Arendals historiske bebyggelse. Foto: Arne Widding

Stedets identitet må tas på alvor

Arkitektkontoret Edit/Atelier fokuserer på landskapsarkitekturen når de tenker på stedstilpasning, og mener arkitekturen som bygges må ha som mål å være tidløs og ta stedets historie, kultur og omkringliggende natur inn i betraktningen når man tegner. Agnes Brygge i Sjøparken Stavern er et slikt prosjekt som har historiske referanser, stedstilpasning, fargebruk og visuell variasjon. Prosjektet er tegnet av MER Arkitektur, som har jobbet med størrelsen på byggene, plasseringen og hensyn til det historiske miljøet rundt gjennom hele prosessen. De utviklet også en grundig fargepalett som har referanser både til den omkringliggende naturen og de tradisjonelle fasadefargene i Stavern. Den vertikale oppdelingen og variasjonen i gesimshøyder gir følelsen av at byggene har grodd frem av seg selv, og ikke er bygget som en planlagt helhet. Fargeforsker Mette L’Orange sier:

«En stedsspesifikk tilnærming til farge vil hindre at globale trender blir allmenngyldige og dermed sikre miljø og stedsidentitet»

Til sammen utgjør dette et koselig og idyllisk boligprosjekt som har respektert stedets kvaliteter og historie. Som et resultat av dette kommer ikke prosjektet til å føles utdatert eller umoderne i løpet av kort tid.

Sjøparken Stavern, MER Arkitektur. Foto: Sjøparken Stavern

Folk trekkes mot det vakre

Kan noe av grunnen til at vi ser så mye generisk og uvariert arkitektur i dag være et resultat av globalisering og standardisering? Edit/Atelier mener dette har ført til uttrykksløs farge- og materialbruk. De anbefaler en strategisk tilnærming til bruk av farge og ser store muligheter for å spille på lag med miljøet og landskapet man bygger i. Et godt samspill mellom stedet og det nye vil føre til bedre og sunnere steder å bo, ifølge Edit/Atelier. Gode helhetlige og estetiske byrom mener de er sammenkoblet med de sosiale, naturlige og kulturelle kreftene som sammen utgjør helheten.

At folk trekkes mot vakre omgivelser er noe som blir ekstra tydelig i sosiale medier. Gode, vakre byer og bydeler er populære turistdestinasjoner og flere drømmer om å besøke disse stedene. Estetikk er en viktig del av arkitekturen, og det er den vakre arkitekturen man ser at folk deler på sosiale medier, sier Åshild Wangensteen Bjørvik, arkitekt, partner og CEO i MAD Oslo. «Folk forventer at arkitekter har god estetisk tilgang til faget, og at det er dette arkitektene må utfordre på. Vi må skape omgivelser folk trives i og blir lykkelige av».

Farger skaper engasjement

Dette blir tydelig når det dukker opp godt fargesatte prosjekter her hjemme. Stor-Oslo Eiendom sitt prosjekt på Hasle Stasjon tegnet av Arcasa Arkitekter prydet forsiden av Aftenposten tidligere i høst, og sjeldent får et boligprosjekt så mye positiv oppmerksomhet og skaper så mye engasjement. Geir Johnsen, prosjektansvarlig og partner i Stor-Oslo Eiendom innrømmer at bruk av farger på fasader er krevende, og at det er viktig å velge farger og materialer som står seg godt over tid, både teknisk men også estetisk. Likevel man bør tillate seg å skape mer variasjon og lekenhet enn det vi ser rundt oss i dag sier Johnsen. «Det finnes mange begrensende tekniske rammer i byggebransjen, men når det gjelder fargebruk og fasadematerialer er det ubegrensede muligheter. Har vi et for ensidig fokus på de tekniske aspektene ved bygging i Norge?»

Hasle Stasjon. Foto: Arcasa Arkitekter

Ønsker vi å leve i billige omgivelser?

Til tross for at det virker som det er konsensus rundt riktig strategi for stedstilpasning, hvorfor bygges det så mye generisk og sjelløs arkitektur uten en eneste referanse til situasjonen det står i? «Arkitektfaget har lenge vært preget av en konseptuell tilnærming hvor effektivt byggeri har vært prioritert over estetikk» sier Arne Reisegg Myklestad i DARK Arkitekter. Han mener vi er på vei tilbake mot en estetisk diskusjon hvor farger og ornamentikk blir gjeldende. Arkitekter har lenge vært redde for å snakke om hva som er pent og stygt, og Myklestad mener at det er arkitektens rolle å kunne uttale seg som fagperson. Det er ikke alltid man trenger å argumentere basert på logikk, men å kunne stå for det som er vakkert.

Myklestad får medhold fra Kine Angelo ved NTNU. Modernismen har vært preget av en økonomisk styrt tankegang som går på bekostning av vakre bygg og byrom, og Angelo tror vi går mot en ny tid hvor det er innafor å argumentere for at det som bygges skal være vakkert, fremfor effektivt og billig. Før i tiden var det arkitektens rolle i byggeprosessen å påse at resultatet ble estetisk tilfredsstillende, mens dette ansvaret i dag nedprioriteres for å bygge kjapt og billig med maksimalt utbytte. Angelo spør om det er dette vi ønsker – å leve i billige omgivelser?

Etterlyser det vakre og varighet

I Stor-Oslo Eiendom opplever de en økende etterspørsel etter og interesse for estetisk og god arkitektur blant kunder, politikere og folket forøvrig. Befolkningen ønsker seg noe annet enn det ordinære som har blitt utviklet og bygget i mange år sier Geir Johnsen. Stor-Oslo Eiendom mener den optimale arkitekturen bidrar til å gi nye kvaliteter til byen, samtidig som bygget i seg selv har høy arkitektonisk kvalitet. God arkitektur koster penger, og her etterspør Johnsen en vilje fra kundene til å betale det god arkitektur koster.

Vabø sa det godt i sin artikkel:

«Jeg etterspør en arkitektur som er varige tolkninger av sted og et samfunn, ikke midlertidige skikkelser som tar utgangspunkt i budsjett og minimeres til en stilisert ytterjakke».

Vi bygger i dag for de neste 80-100 årene, burde det ikke da etterstrebes at det som bygges skal ha en gyldighet utover tiden det skapes i? Er det ikke også på tide med en diskusjon rundt estetisk bærekraft? For å oppnå dette er vi helt avhengig av sterkere føringer for estetisk kvalitet i nybygg. På denne måten kan arkitekter og utbyggere jobbe målrettet mot å skape gode og vakre omgivelser som mennesker vil trives i i mange år framover.